FJELLHEIM

BRØNN Nr. 1

Stensatt grop i diket. Brønnhus over diket.

Den første tiden var det nok brønnen i hagen som ble brukt. Forurensingen var ikke så stor den gangen, så overvannet, det som rant i bekken, kunne fint brukes.

Vi brukte det også om sommeren den første tiden vi hadde huset til litt av hvert, bare ikke til matlaging.

Der hvor Rosa Rugosa buskene står nå, var det brønn med pyramidehus for å samle overvann fra bekken.

Det ble brukt til dyrene, og det var ganske rent den gangen.

Steinsettingen er der ennå

Hva Bestemor og Bestefar gjorde om vinteren, vet jeg ikke, og vi må ikke glemme at de hadde husdyr som også trengte mye vann hele året. Det var nok brønnen i hagen som var redningen.

BRØNN Nr.2

Steinsatt og bygd før 1910. Tynn slange ble lagt for å føre frem vann. Sommervann inn i hyttene ble lagt inn på slutten av 60-tallet av onkel Lorentz. For å få trykk nok til mormorhytta og opp i hovedhuset ble det koblet til pumpe

Da de kjøpte Myra, fikk de vann nok. Brønnen ble gravd ut og steinsatt.

(Den som nå er fylt igjen)

Jeg tror Bestefar Johan gjorde alt selv, gravde, hugg steinene, - og satte dem på plass. Masse arbeide.

Brønnen er ca. 3 m+ dyp.

Denne brønnen har aldri vært tørr.

Den hadde vann i de skikkelige tørke somrene

En skolevenninne av Greta kom fra Spjær og fikk vann til bryllupet sitt, - tørt overalt.

Det første «sommervannet» i plastrør, tok vi fra denne brønnen. Vi brukte hevert metoden. Vi fylte røret med vann og stakk enden ned i brønnen. Suget i slangen var nok til at vannet rant jevnt og bra. En stor lettelse, for det er langt og tungt å bære vann fra Myra, og fjellet var ofte glatt.

BRØNN NR.3 RØRBRØNN

Rørbrønn bygd av Lorentz og Knut i 1973 (ca 1970-73?). Ny tjukk slange ble lagt for å føre vann til tomta.

Etter hvert som vi ble flere, og forbruket økte, så kom behovet for en ny brønn.

Det var ikke aktuelt å utvide den gamle (den kunne ikke bli dypere), så her måtte det bli på et nytt sted. Vi forsøkte å finne det dypeste stedet.

Vi hadde glede av dette vannet i mange år, godt vann, - nok vann.

Onkel Lorentz fikk kink i ryggen av gravingen og fikk en Paralgin Forte av tante for å slappe av. Det gjorde han til gangs og sov i 3 dager, helt slått ut av medisinen forteller tante Greta.

Vi trengte aldri spare, men så kom det mange nye hytter og naboer til, og alle naboene var ikke like nøye med hvor de kastet ting. Myra ble litt søppelfylling, og også noe tømmeplass for do potter.

Jeg tok en vannprøve som sjefen for vannverket i Fredrikstad analyserte for meg.

Svaret var noe overraskende: «Forurensning er ikke noe stort problem, men vannet løser opp tungmetaller fra jorda, og det kan gjøre dere pre senile.» Da måtte vi finne på noe nytt.

Brønner på Fjellheim IV

Dette er egentlig ikke en brønn, men en løsning for drikkevann.

Det ble tank for rentvann under veranda– kjøpervann – og ny kran på kjøkkenet, og det hadde vi helt til kommunen kom med tilbud om Vann og Avløp.

Vi bruker fortsatt Myravannet til vanning

"BRØNN" Nr. 5

Vann fra byen

Arbeidet med vann og kloakk ble ferdigstilt 27.09.2001 og den nette sum av 215.232,- kr ble betalt Fred. Martinsen og sønner.

Pris var med materialer til hovedledning men ikke til sidestikk.

Hele haven ble gravd opp fra bunn til topp.

Hovedledningen går opp gjennom haven.

Stoppe kran til huset ligger ved steinheller rett vest for huset

Stoppekraner for hyttene nord for oss ligger rett vest for mormorhytta.

Stikker til Håkon på fjellet går nord for steinsetting nord for Stallen.

Boring etter vann.

Vann har egentlig aldri vært noe problem for Fjellheim, men det var langt å bære fra Myra, og ganske utfordrende når det var vått og glatt, eller vinter.

Far (Johnny) ønsket å gjøre noe med det. Kloke menn med ønskekvist o.l. ble budsendt for å finne hvor vann årene gikk. En fin åre gikk gjennom kjelleren. Da var det bare å sette i gang. (Jeg var ikke hjemme, og jeg var ikke lei for det) Alt arbeide måtte gjøres på kveldstid etter at han var ferdig med jobben.

Han begynte med et kort, lite bor. Det ble noen cm hver dag, dårlig forhold i liten og lav kjeller, men det gikk fremover. Han måtte ha lengere bor etter hvert, men etter en stund ble det for lavt under taket for borene.

Da skar han hull i gang golvet over hullet, og nå kunne han få et bor med skikkelig lengde. (Boret ligger fortsatt på stalltrevet)

Og det kom vann! Det kunne kanskje vært nok, men Far syntes det var litt lite, så han skulle prøve litt til for å få litt fart. Det var dumt. Han kom ned til en sprekk i fjellet, og dermed forsvant nesten alt sammen. Bare litt sildring ble igjen. Han forsøkte å fylle igjen det siste han hadde boret, men det nyttet ikke, så det ble med forsøket.

Bygging av Brønn Nr.3 

Brønnen skulle bygges opp av sementrør, ca. en meter i diameter.

Det var ikke mulig å bruke maskin til hjelp med graving. Det måtte vi gjøre for hånd.

Da ringene var på plass i Myra, var det bare å begynne å grave. Til å begynne med vekslet vi på med gravingen, Lorentz og jeg. Vi gravde til kanten av ringen var i høyde med bakken. Så la vi på neste ring.

Ringene sank ned etter hvert som vi gravde.

Det ble upraktisk å bytte på med graver, så det ble slik at Lorentz som var den sterkeste sto oppe og halte opp bøttene og tømte dem, og jeg sto nede og gravde.

En skikkelig møkkajobb, - mørkt, - kaldt, - vått, og rett som det var, så skvulpet det over fra bøtta, og da kom det en dusj av våt jord, men det gikk greit.

Men hvor ble det av vannet, den skikkelige spruten? Vi var ganske mange meter nede, og det var ikke så mye tilsig av vann. Det var skikkelig blåleire med fine skjell, men vi var litt skuffet.

«Nå mangler det bare at vi støter på en stor stein,» sa vi, og så gjorde vi det. Den ligger akkurat i kanten av sement ringen. Jeg ble vel litt ergerlig, så jeg kjørte spettet med full kraft ned i bunnen av brønnen, og da kom vannet med så god kraft at det var bare å komme seg opp.

Siden har det aldri manglet vann der.