Felles hage på ca 3 mål. Består i dag hovedsaklig av plener og noen frukttrær.
Da Mor og Far overtok, var det mange flere trær der enn det er nå. De fleste trærne var plommetrær av forskjellig slag. Hvaler var den gang ”fruktkommunen”, og leverte store mengder frukt til byen.
Hos oss har det aldri vært grunnlag for epler. De trives ikke!
Men plommer og kirsebær/moreller er maks.
Rips var også fint, og buskene ble naturlig gjødslet av hønene som gikk fritt.
I øverste del av hagen var det plommetrær på begge sider av den åpne bekken.
Morelltrærne som vi kjenner ble plantet på femtitallet.
Mor hadde ”ganske mye” bringebær nede ved gjerdet mot Augustin.
”Fuglebadet” er ikke et fuglebad.
Det er en tro brukt til foring av dyrene, for eksempel grisene/hønene/ hesten.
Bestefar Johan hadde ikke råd til å kjøpe tro, så han laget den selv.
Den er hugget ut av en steinblokk med pigg.
”Flaggstanga”
Ble satt opp tidlig 50-tallet av Johnny Algot
Trolig i 1951 i forkant av tante Gretas konfirmasjon.
Han laget den selv av tre. Høvlet til. Furu fra den gamle Havnaeiendommen
Ca 12.5 m lang
Skulle fire ned på fjellet for vedlikehold. Festet røk, og smalt rett i fjellet.
Etter det ble det stålstang som morfar Henry bekostet. (ca 1970)
Bildet tatt mot nordøst
Det var åpen bekk i en stor del av hagen. Bekken kom inn gjennom gjerdet øverst oppe, og var åpen helt ned til steinhellene/veien inn til huset.
Der var det bygget en steinsatt brønn/beholder som samlet opp vannet som kom fra fjellene rundt.
På nedsiden av brønnen var bekken steinsatt et lite stykke der det var plantet trær. (Steinene til brønnen ligger fortsatt der) Det var plantet mange trær i den øverste delen av hagen langs bekken – mest plommer. Det som kunne brukes ble brukt til åkerdrift og ble pløyd. Bekken var et yndet strd for muldvarp og andre gnagere.
Vi var dessverre litt snåle da vi la ned rørene. De burde vært større.
Copyright © All Rights Reserved