FJELLHEIM

I 1944 falt det ned et fly, en JU 52 transport og passasjerfly i Vaugerbrottene utenfor Vesterøya. Det ble sagt etterpå at noen av passasjerene var fremtredende offiserer som hadde vært i Tyskland for å feire Der Führers 55 årsdag. I tillegg var det en hel del verdifull kurerpost med.

Noen på Vesterøya hadde hørt at det var et fly som hadde problemer (motorlyd), og de løp ut i tangene for å se hva det var. De reddet livet til mange tyskere som var helt slått ut og lå og kavet i vannet.

Hvor mange som døde, og hvor mange som ble reddet husker jeg ikke, men mange flere hadde druknet hvis de ikke hadde fått hjelp.

Tyskerne var jo fiender, men nordmennene klarte ikke bare å stå og se på at de druknet foran øynene på dem, så de hjalp dem så godt de kunne.

Det ble også berget en god del post og andre ting som drev i land. Dette ble levert til de tyske myndigheter i Fredrikstad.

De tyske myndigheter i Norge var svært takknemlige for den hjelp de hadde fått, og de ville holde en stor fest for redningsmennene som ble innbudt til fest i Biblioteket i byen.

Mange var veldig i tvil om de skulle gå på fest hos tyskerne, men så kunne det jo også være farlig å la være. Kanskje ble det represalier, så de gikk.

De fikk en fin fest med en god del propaganda, men også fine gaver i form av pakker med mat og drikke. Og så skulle de få et ønske oppfylt, lovte Terboven.(Sjefen for tyskerne i Norge.) Nordmennene ønsket da at sognepresten og to menn fra Spjærøy som var tatt som grenseloser og satt på Grini fangeleir skulle settes fri. Dette likte Terboven dårlig, men et løfte fra en tysk offiser var et løfte, så de slapp ut.